For en halvtime siden lå denne karen i gresset på naboeiendommen og tok livet svært så med ro..
Jeg plukket selvfølgelig opp kameraet og tok 15 bilder!!!
Jeg vet ikke hvor mange rådyr jeg har bilde av nå - men jeg klarer rett og slett ikke la være - hvert besøk må foreviges! Det vil si - hvert besøk på naboeiendommen...
Vi gjør det som er mulig for å holde dem på utsiden av gjerdet - og der er de veldig søte. Kommer de på innsiden - er de ubudne gjester som spiser alt fra tulipaner til klematis og roser - og det kan vi ikke ha noe av.
Så - mens jeg stod og tok bildene fra stua og karen bare lå der og tok livet med ro, fant jeg ut at det er bare å skride til verket. Jeg måtte ta ansvar – Odin lå ute og merket ikke en gang at han var der.
Som sagt så gjort – jeg gikk ut og rundt på siden av huset og fortsatte å fotografere. Han så meg, og etter en stund (merk – etter en stund…) reiste han seg opp. Jeg snakket til Odin (som ikke hadde reist seg enda) og da forsvant dyret inn i skogholtet. Vel i skjul kom den noen raut (jeg kaller lydene de lager raut fordi det kan minne om kuraut) som tydelig tilkjennega at han ikke var fornøyd med situasjonen… DA reagerte Odin – med å løpe fram og tilbake i full forvirring og vekslet mellom å se på meg og løpe rundt og snuse i alle retninger uten mål og mening… Snakker om vaktbikkje… Vi får skylde på aldern (snart 11 år).
Vel – rosene er reddet for denne gang – og i morgen tar jeg en runde i hagen og ser om jeg får noen bilder av flere som har sprunget ut den siste uken. Det går framover…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar